Godt fra dansk allmennpraksis

Maja Søndergaard Worm, Lærke Smidt Gasbjerg, red.

Almen medicin

2. utgave. København: FADL’s forlag, 2024

420 s.

ISBN 978-87-94207-82-9

Almen medicin er 2. utgave av en dansk lærebok for medisinstudenter og unge leger. Den er ment både som oppslagsverk og for å gi «overblikk over de hyppigste og vanligste» oppgavene for allmennlegen.

Boken er delt i fem deler. I den første beskrives rammene i dansk allmennpraksis samt roller og oppgaver for allmennlegen. I andre del omtales medisinstudentens praksis i allmennmedisin. Her finnes en oppsummering av kommunikasjonsverktøy og teknikk på legekontoret, «tips og triks» for praksisperioden samt en samling med nyttige ressurser og oppslagsverk for leger som er nye i faget.

Del tre omhandler ulike pasientgrupper i allmennpraksis, som gravide, kreftpasienter og etniske minoriteter. Her er også en innføring i ulike konsultasjonsformer og mer generelle tema, som «hva er sykdom», diagnostiske beslutningsprosesser i allmennpraksis, polyfarmasi og attestarbeid.

Fjerde del gir en innføring i vanlige plager som nedstemthet og angst, hukommelsesvansker, hodepine og kvalme. Journalføring og statistikk rundt kontaktårsaker i allmennpraksis blir også presentert.

Siste og femte del består av 20 kasuistikker fra allmennpraksis, med spørsmål og tilhørende svar lenger bak.

Boken favner vidt og går ikke i dybden på temaene. Likevel har forfatterne unngått å presentere stoffet på forutsigbart og monotont vis. Kjente fallgruver og utfordringer i fastlegepraksis presenteres i realistiske og gjenkjennbare kasuistikker gjennom kapitlene.

Leserens oppmerksomhet holdes også oppe gjennom elementer som kritisk diskusjon av statistisk fortolkning og screeningprogrammer. Små, interessante fakta krydrer de forskjellige delene, og forskning og statistikk er forståelig og intuitivt presentert. Et eksempel er tall på hvor uttalt både kvinnene og legene overvurderer den økte sikkerheten ved normalt svar på mammografiscreening.

For norske allmennleger vil kapittelet om rammene i dansk allmennpraksis ikke være direkte relevant, men det gir forståelig og interessant innsikt i et system som i stor grad ligner vårt. Forskjellene kan være en kilde til interessant refleksjon rundt egne rammer, for eksempel hvordan danske legekontorer er pålagt å ha åpen kveldspraksis en dag i uken, og at sykehusleger kan «flagge» epikriser med fargekoder, og dermed pålegge fastlegen å følge opp innen en bestemt tid.

Et eget kapittel for medisinstudenter med tips før praksis og delen med 20 realistiske kasuistikker med utfyllende svar oppmuntrer til egentrening og engasjement for den som er relativt fersk i faget.

Våre danske kolleger har laget en oversiktlig og lesbar bok som er en nyttig innføring for studenter og nye fastleger. Den er god både som lærebok og lettlest oppfrisking av og refleksjon rundt egen praksis – også for mer erfarne kolleger.